Avokado
Avokado er en av de viktigste ingrediensene i latinamerikanske retter, men den milde smaken og kremede konsistensen passer til mye annet digg også. Prøv avokado som smørepålegg, for eksempel!
Bruk
Avokado passer til fisk og skalldyr, samt meksikanske retter som fajitas og enchilada. Prøv også avokado i salater, eller som smørepålegg på brødskiven.
Smak
Moden avokado føles myk, og har en kremaktig konsistens. Smaken er mild og litt nøtteaktig.
Tilberedning
Avokado spises og tilberedes ofte rå. Del avokadoen på langs, vri den fra hverandre og fjern steinen. Er den vanskelig å håndtere? Skjær ruter i skallet, og grav dem ut med skje. For å se om avokadoen er moden, kan du fjerne den lille knoppen på enden. Hvis det er brunt under, er avokadoen dårlig. Har den en frisk grønn farge, er avokadoen moden og klar til bruk. Avokado blir raskt brun. Press noen dråper sitron over den, så forhindrer du misfarging. Et annet tips er å la steinen bli liggende i skålen med avokadoen.
Oppbevaring
Umoden avokado har lang holdbarhet, spesielt i temperatur på 6–10 grader. På den andre siden modnes den lett på kjøkkenbenken. Moden avokado kan oppbevares i kjøleskap, men aldri under 5 grader. Blir det for kaldt kan fruktkjøttet misfarges.
Næringsinnhold
Denne herlige grønnsaken er naturlig rik på det anbefalte, myke fettet, nemlig en- og flerumettede fettsyrer. Avokadoen er også rik på folat og kalium. Ellers er også avokado en kilde til kostfiber, vitamin E, B6 og sporstoffet kobber.
Ernæring Verdi
Energi kJ 787 kJ
Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.
Energi kcal 191 kcal
Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.
Fett 19,6 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.
Hvorav mettede fettsyrer 3,4 g
Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.
Karbohydrater 0,4 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.
Hvorav sukkerarter 0,4 g
Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.
Kostfiber 3 g
Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.
Protein 1,8 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.
Salt 0 g
Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!
Vitamin B9 (folat) 31 µg (15% *)
Folat bidrar til vevsdannelse hos gravide. Videre bidrar det til normal aminosyresyntese, normal bloddannelse og normal homocysteinomsetning. Folat bidrar til normal psykologisk funksjon, til immunsystemets normale funksjon og til å redusere tretthet og utmattelse. Til slutt spiller folat en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Folat er et B-vitamin som jobber med mye av det som de andre B-vitaminene gjør, men som også har spesifikke oppgaver i tilknytning til graviditet og å holde oss opplagte.
Vitamin B6 (pyridoksin) 0,3 mg (21% *)
Vitamin B6 bidrar til normal cysteinsyntese og normal energiomsetning. Det bidrar også til nervesystemets normale funksjon, normal homocysteinomsetning og normal omsetning av protein og glykogen. Videre bidrar vitamin B6 til normal psykologisk funksjon, normal dannelse av røde blodlegemer og til immunsystemets normale funksjon. Til slutt bidrar vitamin B6 til å redusere tretthet og utmattelse og til å regulere hormonell aktivitet. Altså: Vitamin B6 har med både hjertehelse og energiomsetning å gjøre, i tillegg til å holde oss opplagte.
Vitamin E 2,2 alfa-TE (18% *)
Vitamin E bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Altså: Vitamin E er en kraftig antioksidant som beskytter cellene mot skade fra oksygenrester etter forbrennigen (såkalte frie radikaler).
Sesong
Samlet sesong: Avokado importeres hele året fra land som f.eks. Peru, Chile, Mexico, Spania, Sør Afrika.
