Vegetariske gyoza
Gyoza er den japanske variasjonen av dumplings, som stekes og dampes. Her har vi laget vegetariske gyoza, flyt med smakfull VegMe vegodeig-blanding. Bruk ferdige gyoza-ark for å forenkle tilberedningen.
Velg antall porsjoner
Ingredienser
-
- 1 pakke ferdig kjøpte, runde gyoza/wonton-ark
-
Fyll
- ¼ stk. kinakål
- *litt salt, etter smak
- 300 g vegme vegodeig
- 3 stilk vårløk
- 1 ss ingefær, fersk
- 3 fedd hvitløk
- 1 tsk soyasaus
- 1 tsk sesamolje
- 1 tsk pepper*
- nøytral olje*, til steking
- vann, til damping
-
Salat
- ¼ stk. rødkål
- 1 stk. lime, saften
- 2 ss sukker, finkornet
- 2 ss riseddik*
- 1 ss fiskesaus asiatisk
- 1 ss sesamolje
- 1 ss hoisinsaus*
- 2 tsk ingefær, fersk
- ½ stk. rød chili
- *ikke næringsberegnet
Slik gjør du det
- Finsnitt kinakål og ha det i en bolle med vann. Tilsett salt og sett til side.
- Ha VegMe Vegodeig over i en bolle og bland inn finsnittet vårløk, finrevet ingefær, finrevet hvitløk, soyasaus, sesamolje og pepper til en farse.
- Klem ut vannet av kinakålen og tørk med kjøkkenpapir og vend inn i farsen.
- Gjør klar et gyoza-ark i hånden og legg 1 ts av fyllet i midten. Fukt kanten med litt kaldt vann og brett sammen til en halvmåne over fyllet. Foregl fyllet med 5-6 overlappende folder. Legg de ferdige gyozaene over på et bakepapir og dekk til med plastfolie. Gjenta til alt fyllet er brukt opp.
- Varm opp en stekepanne med litt olje på middels høy varme.
- Legg 8-10 gyoza i pannen og stek til de har fått en gyllen skorpe på undersiden.
- Hell deretter over ½-1 dl vann og sett på lokket. La dampe et par minutter til alt vannet har fordampet.
- Finsnitt rødkål, kinakål, gulrot og vårløk. Bland sammen til en salat og dryss over finhakkede peanøtter.
- Server dumplingsene med frisk salat og saus til dumplings.
Næringsinnhold
Ernæring Verdi
Energi kJ 807,74 kJ
Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.
Energi kcal 193,6 kcal
Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.
Fett 10,91 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.
Hvorav mettede fettsyrer 0,93 g
Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.
Karbohydrater 9,24 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.
Hvorav sukkerarter 7,26 g
Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.
Kostfiber 5,13 g
Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.
Protein 12,08 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.
Salt 1,15 g
Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!
Vitamin K 53,55 µg (71% *)
Vitamin K bidrar til normal blodlevring Vitamin K bidrar til å opprettholde normale knokler Altså: Vitamin K har flere oppgaver enn bare å få blodet til å størkne når vi skader oss. Det må være tilstede for at kalsium skal feste seg til skjelettet og bygges inn. Personer som bruker blodfortynnende midler skal være forsiktig med svært K-vitaminrike matvarer som spinat, mangold, grønnkål og brokkoli.
Vitamin C (askorbinsyre) 20,71 mg (25% *)
Vitamin C bidrar til å opprettholde immunsystemets normale funksjon under og etter intens fysisk trening. Vitamin C bidrar til normal kollagendannelse, som har betydning for blodkarenes, knoklenes, bruskens, tannkjøttets, hudens og tennenes normale funksjon. Vitamin C bidrar til normal energiomsetning, til nervesystemets normale funksjon og normal psykologisk funksjon. Vitamin C bidrar til immunsystemets normale funksjon og til å beskytte cellene mot oksidativt stress, samt å redusere tretthet og utmattelse. Vitamin C bidrar til å gjenoppbygge den reduserte formen av vitamin E og øker opptaket av jern. Altså: Alle frukter, bær og grønnsaker inneholder vitamin C - og det er faktisk den eneste matvaregruppen som gjør det. Du finner spesielt mye vitamin C i kiwi, paprika, sitrusfrukter, solbær og jordbær. Vitamin C er en av de kraftigste antioksidantene vi har. Også viktig for immunforsvaret, bindevevet og for bedre opptak av jern.