Summerred
Summerred er en populær eplesort fordi den har en så syrlig og frisk smak. Prøv eplet i en salat, eller bakt til dessert!
Bruk
Det er helt nydelig å spise dette eplet akkurat som det er! Eplet egner seg også godt i salater, kaker, smoothies, grøt og mos. Prøv også stekte Summerred.
Smak
Summerred har et middels fast og gult fruktkjøtt, med en syrlig smak.
Tilberedning
Vask eplet og del det i ønskede biter eller båter. For å unngå misfarging kan du dryppe noen dråper sitronsaft på kuttflaten.
Oppbevaring
Epler holder seg godt på fruktfatet, og enda lenger i kjøleskapet. Smaken kommer best frem når eplene er romtempererte.
Næringsinnhold
Summerred er et fiberrikt eple. Mye av kostfibrene sitter i skallet, så spis eplet med skallet på!
Ernæring Verdi
Energi kJ 207 kJ
Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.
Energi kcal 49 kcal
Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.
Fett 0,2 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.
Hvorav mettede fettsyrer 0 g
Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.
Karbohydrater 10,6 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.
Hvorav sukkerarter 10,5 g
Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.
Kostfiber 2 g
Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.
Protein 0,3 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.
Salt 0 g
Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!
Sesong
Norsk sesong: august, september, oktober, november
Samlet sesong: Den norske sesongen er fra september til november.
Denne siden er under oppdatering.
Her dyrker vi
Anders Grøneng
Anette Pukerud
Arild Slinde
Arne Bleie
Arne Kjerpeseth
Arne Kvalen
Arne Midttun
Asbjørn Haukvik Pedersen
Atle Velure
Audun Slinde
Ban Bai Tong og Sae-Lao Wirawat
Bent Sollid
Bente-Iren Foss
Birge E. Velure
Bjarne Ødegaard
Bjarte Hopland
Bjørg Kristine Bøyum
Bjørn Bunkholt Sæter
Bård Fleten
Dag Prestegard
Daniel Arnestad Dyrnes
Egil Gustavson
Egil Haugen
Einar Terje Rake
Einar Ystaas Langballe
Eirik Førde
Eirik H. Hamre
Eivind Rake
Erik Petter Hægstad
Erlend Hamre
Esben Aga
Geir Helge Slinde
Geir Henning Spilde
Gjermund og Karin Valland
Grenske Søndre Nes AS
Grete Hamre og Ove Eliassen
Grethe og Peder Lysrud
Gunnar E. Kaland
Gunnar Hamre
Gunnar Li
Gunnar Aaland
Gunnar-Atle Vereide
Gunne Aarnes
Gunvor Lidal og Roar Sandnes
Haldor Tuvin
Halvor og Tove Ingvild Haugane
Hans Edvard Fuglerud
Hans Haukås
Hans og Gro Uglenes
Hanto-Haugse - Eple og Eventyr
Harald Inge Sand
Harald Nornes
Helge Fimreite
Hermund H. Skjeldestad
Hilde Aga
Hjeltnes gartneri
Inge Høyden
Ingrid Velure Svartveit
Ingunn Kråkevik
Ivar A. Slinde
Ivar O. Henjum
Jakob Hammer
Jan Reidar Njøs
Jan Reidar Tokheim
Jan Steinar Roset
Jan Tjosås
Jarl Olav Rugtveit
Jarle Haustveit
Jenny Merete Ylvisåker Mo
Jens E. Ølmheim
Jermund Ølmheim
Johan Fredrik Bjerknes
Jon Hesthag
Jon og Gro Irene Berle
Jon Ove Borlaug
Jostein Ulgenes
Jørn Gunnar og Charlotte Frøyland
Jørund Kvestad
Jørund Olav Grønsnes
Karin Vikane
Karl Ove Loen
Kjell Arne Aarnes
Kjersti Brandstveit Ystanes
Kjetil og Tora Lerfall
Knut Aksel Braastad
Knut Byrkjenes Hauso
Knut Djønne
Knut Eilert Sørnes
Kåre Johan Rutlin
Kåre Skolem
Kåre Strand
![](/contentassets/0d7d6c1b0f5049bcbe0d03281fb77484/fe4c10c1e1c6427d82b8e272752d0c622.jpg?width=200&height=200&mode=crop)