Asterix Margherita
Denne versjonen er ikke helt ulik Asterix-pizzaen, men her får du også hint av den klassiske pizza Margherita. Kan det bli bedre?
Velg antall porsjoner
Ingredienser
-
- 1 porsjon pizzadeig
- 3 ss tomatsaus, (god og fyldig)
- 2 stk. poteter, (asterix, kokte)
- 125 g mozzarella, fersk
- flaksalt og frisk basilikum*
- *ikke næringsberegnet
Slik gjør du det
- Smør pizzabunnen med et tynt lag tomatsaus.
- Skjær mozzarellaen i skiver og fordel den og potetskivene utover bunnen.
- Drypp over olivenolje og flaksalt.
- Stek pizzaen ved 230–250 grader i 5–10 minutter.
- Pynt med noen basilikumblader her og der, og kvern over litt sort pepper hvis ønskelig.
Næringsinnhold
Ernæring Verdi
Energi kJ 711,61 kJ
Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.
Energi kcal 170,36 kcal
Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.
Fett 9,99 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.
Hvorav mettede fettsyrer 6,49 g
Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.
Karbohydrater 7,31 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.
Hvorav sukkerarter 1,74 g
Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.
Kostfiber 0,9 g
Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.
Protein 12,44 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.
Salt 0,65 g
Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!
Kalsium (Ca) 384,67 mg (48% *)
Kalsium bidrar til normal blodlevring, energiomsetning, muskelfunksjon og nevrotransmisjon. Videre bidrar kalsium til at fordøyelsesenzymer fungerer normalt. Det bidrar også til å opprettholde normale knokler og tenner. Altså: Kalsium er en medspiller for at blødninger stanser, for et sterkt skjelett, sterke tenner og velfungerende muskler – og det er med på fordøyelse og forbrenning av maten vi spiser.
Fosfor (P) 303,36 mg (43% *)
Fosfor bidrar til normal energiomsetning, til cellemembranenes normale funksjon og til å opprettholde normale knokler og tenner. Altså: Mineralet fosfor utgjør sammen med kalsium og magnesium de viktigste bestanddelene i skjelettet vårt. Det har også andre oppgaver på cellenivå.
Sink (Zn) 2,25 mg (22% *)
Sink bidrar til normal syre-baseomsetning, karbohydratomsetning, kognitiv funksjon og DNA-syntese. Sink bidrar også til normal fruktbarhet og reproduksjonsevne. Sink bidrar til normal omsetning av makronæringsstoffer, fettsyrer og vitamin A. Sink bidrar til normal proteinsyntese. Sink bidrar til å opprettholde normale knokler, hår, negler, og hud. Sink bidrar til å opprettholde normale testosteronnivåer i blodet. Sink bidrar til å opprettholde normalt syn. Sink bidrar til immunsystemets normale funksjon. Sink bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress. Sink spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Sink er et essensielt sporstoff som inngår i en rekke viktige prosesser i kroppen, blant annet sårheling, i smakssansen og som hjelp (koenzym) for en rekke enzymer.
Ernæring Verdi
Energi kJ 514,14 kJ
Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.
Energi kcal 123,09 kcal
Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.
Fett 7,22 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.
Hvorav mettede fettsyrer 4,69 g
Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.
Karbohydrater 5,29 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.
Hvorav sukkerarter 1,26 g
Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.
Kostfiber 0,65 g
Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.
Protein 8,99 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.
Salt 0,47 g
Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!
Kalsium (Ca) 277,93 mg (34% *)
Kalsium bidrar til normal blodlevring, energiomsetning, muskelfunksjon og nevrotransmisjon. Videre bidrar kalsium til at fordøyelsesenzymer fungerer normalt. Det bidrar også til å opprettholde normale knokler og tenner. Altså: Kalsium er en medspiller for at blødninger stanser, for et sterkt skjelett, sterke tenner og velfungerende muskler – og det er med på fordøyelse og forbrenning av maten vi spiser.
Fosfor (P) 219,18 mg (31% *)
Fosfor bidrar til normal energiomsetning, til cellemembranenes normale funksjon og til å opprettholde normale knokler og tenner. Altså: Mineralet fosfor utgjør sammen med kalsium og magnesium de viktigste bestanddelene i skjelettet vårt. Det har også andre oppgaver på cellenivå.
Sink (Zn) 1,63 mg (16% *)
Sink bidrar til normal syre-baseomsetning, karbohydratomsetning, kognitiv funksjon og DNA-syntese. Sink bidrar også til normal fruktbarhet og reproduksjonsevne. Sink bidrar til normal omsetning av makronæringsstoffer, fettsyrer og vitamin A. Sink bidrar til normal proteinsyntese. Sink bidrar til å opprettholde normale knokler, hår, negler, og hud. Sink bidrar til å opprettholde normale testosteronnivåer i blodet. Sink bidrar til å opprettholde normalt syn. Sink bidrar til immunsystemets normale funksjon. Sink bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress. Sink spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Sink er et essensielt sporstoff som inngår i en rekke viktige prosesser i kroppen, blant annet sårheling, i smakssansen og som hjelp (koenzym) for en rekke enzymer.
