Kostfiber er plantenes reisverk, og det er mye kostfiber i grønnsaker, belgvekster, frukt, bær og nøtter.
Kostfiber er en stor gruppe spennende karbohydrater som på mange måter minner om stivelse, men som oppfører seg helt annerledes i kroppen.Både stivelse og mange typer kostfiber er satt sammen av lange kjeder av glukose (druesukker).
For å sikre en velfungerende tarm, og å dra nytte av alle de positive egenskapene til kostfiberen, bør du spise mellom 25 til 35 gram kostfiber om dagen, sier helsemyndighetene. Vi spiser i gjennomsnitt 17-19 gram om dagen i Norge, så de fleste av oss kan med fordel øke inntaket.
Hvis du øker inntaket av kostfiber, er det viktig at du husker å drikke nok. Uten nok væske kan fiberen føre til stopp i tarmen. Øk gjerne inntaket av kostfiber gradvis, for om du går for hardt ut er det lett å føle seg litt oppblåst i magen.
Hva gjør kostfiber i kroppen?
Vi mangler evnen til å fordøye kostfiber, så det passerer ufordøyd helt ned i tykktarmen. Her finnes det ca. 1-2 kilo tarmbakterier, både helsebringende og sykdomsfremkallende bakterier.
De helsebringende bakteriene bruker kostfiber som brensel. Avfallet fra forbrenningsprosessen er et fettstoff som tarmcellene kan benytte seg av som energikilde. Derfor sier vi at 1 gram kostfiber gir oss 2 kcal eller 8 kJ.
Det meste av forskning gjort på kostfiber er gjort på kornvarer, men i følge lærebøkene har kostfiber mange svært viktige funksjoner i kroppen:
