Gul løk strømpe
Gul løk er en av de mest brukte grønnsakene, for ikke å si en av de mest allsidige. Løken har en sterk og syrlig smak, og noen synes den kan være litt for skarp. Steker du den, forandrer den karakter og får en søt og fyldig aroma. Gul løk er svært anvendelig og passer i de fleste retter. Den er helt uunnværlig i både det indiske, franske og italienske kjøkkenet. Kepaløken, som den også heter, kan på lik linje med annen løk brukes både rå og varmebehandlet.
Bruk
Steker du den, forandrer den karakter og får en søt og fyldig aroma. Gul løk er svært anvendelig og passer i de fleste retter.
Smak
Rå løk smaker sterkt og syrlig, og mange synes at den kan være litt for skarp. Når den varmebehandles blir den søtere og mildere.
Tilberedning
Løk er anvendelig til alle slags middagsretter, og kan brukes både for å gi maten en god aroma og som et smakfullt tilbehør. Den kan stekes, kokes, bakes, grilles eller nytes rå.
Oppbevaring
Løken lagres i tørr luft. Kjøleskap er godt egnet, men er ikke nødvendig i vinterhalvåret.
Næringsinnhold
Gul løk er kalorifattig, men fiberrik. Mye av fibrene er av typen inulin, det smaker søtt når løken varmes. De viktigste plantestoffene heter isotiocyanater og inneholder svovel, som gir løken lukt.
Ernæring Verdi
Energi kJ 135 kJ
Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.
Energi kcal 32 kcal
Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.
Fett 0,1 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.
Hvorav mettede fettsyrer 0 g
Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.
Karbohydrater 5,7 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.
Hvorav sukkerarter 5,7 g
Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.
Kostfiber 2 g
Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.
Protein 1,1 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.
Salt 0 g
Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!
Sesong
Norsk sesong: juli, august, september, oktober, november, desember, januar, februar, mars
Gul løk er svært anvendelig og passer i de fleste retter. Den er helt uunnværlig i både det indiske, franske og italienske kjøkkenet. Kepaløken, som den også heter, kan på lik linje med annen løk brukes både rå og varmebehandlet.
