Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Oste- og gulrotkake

Dersom du elsker både ostekake og gulrotkake – hvorfor ikke kombinere de to og lage en kake helt utenom det vanlige? Den ujevne marmoreringen inni gjør den ekstra pen på kakebordet.

  • 10 porsjoner
  • 1 time 30 minutter
  • Medium
Oste- og gulrotkake

Velg antall porsjoner

Ingredienser

  • Smøring av kakeform

    • 1 ss smør

  • Ostekake

    • 450 g naturell kremost, Romtemperert
    • 2 stk. egg
    • 1,20 dl sukker
    • 1 ss hvetemel
    • 1 tsk vaniljeessens*, (eventuelt vaniljesukker)
    • 1,20 dl crème fraîche*

  • Gulrotkake

    • 1,80 dl vanlig olivenolje
    • ½ dl brunt sukker
    • 0,60 dl sukker
    • 2 stk. egg
    • vaniljeessens*, (eventuelt vaniljesukker)
    • 3 dl hvetemel
    • 1 tsk bakepulver
    • ½ tsk kanel

Slik gjør du det

OSTEKAKE

  1. Forvarm ovnen til 180 grader og smør en springform (19 cm i diameter).
  2. Begynn deretter med ostekaken. Pisk kremost, egg, sukker og mel hardt til røren er helt jevn.
  3. Tilsett vaniljeessens og crème fraîche og bland til alt er rørt sammen. Sett til side.

GULROTKAKE

  1. Lag gulrotkaken ved å piske sammen olivenolje, brunt og hvitt sukker til du har en glatt og jevn miks.
  2. Tilsett egg og vaniljeessens og pisk til røren er luftig og kremet.
  3. Rør forsiktig inn hvetemel, bakepulver og krydder til alt er blandet. Vend inn revet gulrot.
  4. Hell halve gulrotkakerøren i kakeformen. Legg halvparten av ostekakerøren i store tilfeldige klatter rundt omkring, ikke rør det sammen. Gjør det samme med resten av gulrotkakerøren. Spre resten av ostekakerøren på toppen og jevn forsiktig ut overflaten.
  5. Dunk kakeformen et par ganger i kjøkkenbenken for å få ut eventuelle luftbobler.
  6. Bak i ovnen i 60–70 minutter. Etter ca. 20 minutter, når kaken begynner å få litt farge, dekker du den med bakepapir for å unngå at den blir brent.
  7. Når det nærmer seg slutten av steketiden, stikk inn en strikke- eller spisepinne for å forsikre deg om at den ikke er rå i midten. Avkjøl på rist.

GLASUR

  1. Lag glasuren ved å piske kremost og smør til miksen er luftig og lett. Bland inn melisen litt etter litt og pisk til glasuren er helt glatt.
  2. Tilsett vaniljeessens og crème fraîche og pisk det raskt sammen.
  3. Når kaken er helt avkjølt glaserer du den på toppen.
  4. Dekk med plast- eller aluminiumsfolie og sett i kjøleskapet så den er helt kald før servering. 

Næringsinnhold

Ernæring Verdi

Energi kJ 1765,56 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Energi kcal 423,76 kcal

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Fett 27,49 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

Hvorav mettede fettsyrer 10,72 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

Karbohydrater 36,61 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

Hvorav sukkerarter 23,64 g

Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.

Kostfiber 0,7 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

Protein 7,08 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

Salt 0,59 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!

Vitamin A 169 RAE (21% *)

Vitamin A bidrar til normal omsetning av jern. Det bidrar også til å opprettholde normale slimhinner, hud og syn. Vitamin A bidrar til immunsystemets normale funksjon og spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Vitamin A finnes i to former, retinol fra kjøtt, fet fisk, egg og melk, samt karotener fra frukt og grønnsaker. Karotener omdannes til aktivt vitamin A i kroppen. Betakaroten er det viktigste karotenet i frukt og grønnsaker.

Vitamin D 0,89 µg (17% *)

Vitamin D bidrar til normalt opptak/utnyttelse av kalsium og fosfor. Vitamin D bidrar til normale kalsiumnivåer i blodet. Vitamin D bidrar til å opprettholde normale knokler. Vitamin D bidrar til å opprettholde normal muskelfunksjon. Vitamin D bidrar til å opprettholde normale tenner. Vitamin D bidrar til immunsystemets normale funksjon. Vitamin D spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Vitamin D betyr mye for mer enn bare skjelett og tenner.

Vitamin E 3,37 alfa-TE (28% *)

Vitamin E bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Altså: Vitamin E er en kraftig antioksidant som beskytter cellene mot skade fra oksygenrester etter forbrennigen (såkalte frie radikaler).

Fosfor (P) 167,41 mg (23% *)

Fosfor bidrar til normal energiomsetning, til cellemembranenes normale funksjon og til å opprettholde normale knokler og tenner. Altså: Mineralet fosfor utgjør sammen med kalsium og magnesium de viktigste bestanddelene i skjelettet vårt. Det har også andre oppgaver på cellenivå.

Jod 24,46 µg (16% *)

Jod bidrar til normal kognitiv funksjon Jod bidrar til normal energiomsetning Jod bidrar til nervesystemets normale funksjon Jod bidrar til å opprettholde normal hud Jod bidrar til normal produksjon av skjoldbruskhormoner og skjoldbruskkjertelens normale funksjon Altså: Jod er et sportstoff vi trenger i ørsmå mengder. Men det har viktige oppgaver, blant annet for hvordan vi tenker og lærer.

Oppskrifter

Se alle oppskrifter