Luftig potetaioli
Potetaioli er enkelt å lage, full av smak og nydelig til stekt hvit fisk. Prøv også aiolien til stekt eller grillet kylling. Dette er en oppskrift av Ørjan Johannessen, vinner av Bocuse d’Or i 2015.
Velg antall porsjoner
Ingredienser
-
Aioli
- 1 stk. egg
- 1 tsk sennep
- 1 ss hvitvinseddik
- 2 fedd hvitløk
- 3 dl solsikkeolje
- salt
- sitronsaft*
- *ikke næringsberegnet
-
Potetkrem
- 400 g poteter
- 100 g smør
- 1 dl helmelk
- salt
- *ikke næringsberegnet
Slik gjør du det
AIOLI
- Kjør alt utenom solsikkeolje i en blender eller stavmikser. Spe forsiktig med olje til du får en tykk konsistens. Smak til med salt og sitron.
POTETKREM
- Kok potetene i vann uten salt til de er møre, ca. 10 minutter. Melne poteter bør kokes med skall. Hell av kokevannet og mos potetene til en klumpfri mos. Bland inn smør og melk.
- Rør så inn 4 ss av aiolien og smak til med salt.
Slik koker du melne poteter
Kok opp vann, legg i potetene med skall og la dem så vidt koke/trekke i 5–10 minutter. Sett kjelen til side og la stå noen minutter. Slå av vannet når potetene er ferdigkokt, og sett kjelen tilbake på platen et øyeblikk slik at den siste vannskvetten fordamper.
Produkter i denne oppskriften
Næringsinnhold
Ernæring Verdi
Energi kJ 3660,84 kJ
Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.
Energi kcal 887,78 kcal
Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.
Fett 88,85 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.
Hvorav mettede fettsyrer 20,93 g
Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.
Karbohydrater 16,79 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.
Hvorav sukkerarter 4,21 g
Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.
Kostfiber 2,03 g
Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.
Protein 4,38 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.
Salt 0,39 g
Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!
Vitamin A 229,77 RAE (28% *)
Vitamin A bidrar til normal omsetning av jern. Det bidrar også til å opprettholde normale slimhinner, hud og syn. Vitamin A bidrar til immunsystemets normale funksjon og spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Vitamin A finnes i to former, retinol fra kjøtt, fet fisk, egg og melk, samt karotener fra frukt og grønnsaker. Karotener omdannes til aktivt vitamin A i kroppen. Betakaroten er det viktigste karotenet i frukt og grønnsaker.
Vitamin D 2,96 µg (59% *)
Vitamin D bidrar til normalt opptak/utnyttelse av kalsium og fosfor. Vitamin D bidrar til normale kalsiumnivåer i blodet. Vitamin D bidrar til å opprettholde normale knokler. Vitamin D bidrar til å opprettholde normal muskelfunksjon. Vitamin D bidrar til å opprettholde normale tenner. Vitamin D bidrar til immunsystemets normale funksjon. Vitamin D spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Vitamin D betyr mye for mer enn bare skjelett og tenner.
Vitamin E 41,22 alfa-TE (343% *)
Vitamin E bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Altså: Vitamin E er en kraftig antioksidant som beskytter cellene mot skade fra oksygenrester etter forbrennigen (såkalte frie radikaler).
Vitamin C (askorbinsyre) 13,21 mg (16% *)
Vitamin C bidrar til å opprettholde immunsystemets normale funksjon under og etter intens fysisk trening. Vitamin C bidrar til normal kollagendannelse, som har betydning for blodkarenes, knoklenes, bruskens, tannkjøttets, hudens og tennenes normale funksjon. Vitamin C bidrar til normal energiomsetning, til nervesystemets normale funksjon og normal psykologisk funksjon. Vitamin C bidrar til immunsystemets normale funksjon og til å beskytte cellene mot oksidativt stress, samt å redusere tretthet og utmattelse. Vitamin C bidrar til å gjenoppbygge den reduserte formen av vitamin E og øker opptaket av jern. Altså: Alle frukter, bær og grønnsaker inneholder vitamin C - og det er faktisk den eneste matvaregruppen som gjør det. Du finner spesielt mye vitamin C i kiwi, paprika, sitrusfrukter, solbær og jordbær. Vitamin C er en av de kraftigste antioksidantene vi har. Også viktig for immunforsvaret, bindevevet og for bedre opptak av jern.
Kalium (K) 590,02 mg (29% *)
Kalium bidrar til nervesystemets og musklenes normale funksjon, det bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk også. Altså: Kalium er "motvekten" til natrium i kroppen når det gjelder blodtrykksregulering. Kaliumsalt er med på å holde blodtrykket normalt, mens for mye natrium kan øke det.
Fosfor (P) 125,16 mg (17% *)
Fosfor bidrar til normal energiomsetning, til cellemembranenes normale funksjon og til å opprettholde normale knokler og tenner. Altså: Mineralet fosfor utgjør sammen med kalsium og magnesium de viktigste bestanddelene i skjelettet vårt. Det har også andre oppgaver på cellenivå.