Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Epleterte med mandelkrem

Den ser imponerende ut, men fremgangsmåten enklere enn du tror. Hemmeligheten ligger i å kjevle ut tertedeigen tynt nok og legge epleskivene i et fint mønster. Mandelkremen i bunnen er valgfri men tilfører et ekstra smakselement.

  • 10 porsjoner
  • Medium
Epleterte med mandelkrem

Velg antall porsjoner

Ingredienser

  • Terte

    • 3 dl hvetemel, Pluss ekstra til utkjevling
    • 1 ss sukker
    • 12 ss smør, Skåret i terninger og avkjølt
    • ¼ tsk havsalt/flaksalt
    • 3 ss vann, Kaldt
    • 6 stk. epler, Syrlige, skrelt, utkjernet og delt i to, deretter skåret i tynne skiver
    • ½ stk. sitron, Kun saften

  • Mandelkrem

    • 1 ½ dl mandelmel*, (eventuelt mandler kjørt til fint mel i foodprosessor)
    • 2 ss sukker
    • ½ tsk havsalt/flaksalt
    • 1 stk. egg
    • ½ tsk vaniljesukker
    • ½ dl sukker

  • Glasering

    • 3 ss Aprikossyltetøy
    • *ikke næringsberegnet

Slik gjør du det

TERTE

  1. Lag tertebunnen ved å kjøre hvetemel, sukker, 8 ss smør og flaksalt i en foodprosessor til du har jevne smuler.
  2. Tilsett kaldt vann og pulser til deigen akkurat henger sammen. Form den til en rund skive og legg på et bakepapir med litt mel over og under. Legg et bakepapir over og kjevl ut så tynt du klarer. Deigen skal dekke en terteform (med avtagbar bunn) på diameter 22–24 cm, så den må rekke ca. 2 cm utover dette på hver side for å nå opp på kanten.
  3. Smør formen og legg tertedeigen i. Sett i kjøleskapet i 1 time. Forvarm ovnen til 190 grader mens du kutter eplene.  Klem sitronsaften over eplene for å unngå at de blir brune.

MANDELKREM

  1. Tilbered mandelkremen ved å blande mandelmel, sukker, flaksalt, egg og vaniljesukker i en liten bolle til du har en jevn masse.
  2. Når tertebunnen er ferdig avkjølt sprer du mandelkremen jevnt over bunnen. Deretter legger du epleskivene i ved å starte ytterst og jobbe deg innover i et viftemønster. Strø over ½ dl sukker, eventuelt mindre dersom eplene er ekstra søte.
  3. Legg resten av smøret (4 ss) rundt omkring eplene. Stek midt i ovnen i ca. 50–60 minutter. Dekk terten til med bakepapir dersom kanten blir for mørk.

GLASERING

  1. Varm aprikossyltetøyet i en kjele på lav varme så det blir tyntflytende, og pensle over eplene når terten er ute av ovnen for et ekstra glanset resultat.
  2. Fjern terten fra formen og avkjøl på rist. Server lun med pisket krem eller en god iskrem til. 

Næringsinnhold

Ernæring Verdi

Energi kJ 1072,22 kJ

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Energi kcal 256,44 kcal

Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.

Fett 13,25 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.

Hvorav mettede fettsyrer 8,13 g

Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.

Karbohydrater 30,07 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.

Hvorav sukkerarter 17,26 g

Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.

Kostfiber 2,52 g

Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.

Protein 3,06 g

Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.

Salt 0,7 g

Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!

Vitamin A 129,24 RAE (16% *)

Vitamin A bidrar til normal omsetning av jern. Det bidrar også til å opprettholde normale slimhinner, hud og syn. Vitamin A bidrar til immunsystemets normale funksjon og spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Vitamin A finnes i to former, retinol fra kjøtt, fet fisk, egg og melk, samt karotener fra frukt og grønnsaker. Karotener omdannes til aktivt vitamin A i kroppen. Betakaroten er det viktigste karotenet i frukt og grønnsaker.

Vitamin D 1,68 µg (33% *)

Vitamin D bidrar til normalt opptak/utnyttelse av kalsium og fosfor. Vitamin D bidrar til normale kalsiumnivåer i blodet. Vitamin D bidrar til å opprettholde normale knokler. Vitamin D bidrar til å opprettholde normal muskelfunksjon. Vitamin D bidrar til å opprettholde normale tenner. Vitamin D bidrar til immunsystemets normale funksjon. Vitamin D spiller en rolle i celledelingsprosessen. Altså: Vitamin D betyr mye for mer enn bare skjelett og tenner.

Fosfor (P) 118,58 mg (16% *)

Fosfor bidrar til normal energiomsetning, til cellemembranenes normale funksjon og til å opprettholde normale knokler og tenner. Altså: Mineralet fosfor utgjør sammen med kalsium og magnesium de viktigste bestanddelene i skjelettet vårt. Det har også andre oppgaver på cellenivå.

Oppskrifter

Se alle oppskrifter