Roten til alt godt
Nå er norske rotgrønnsaker på sitt beste. Her er noen tips til hva du kan bruke dem til!
Rotgrønnsakene har alltid vært en del av grunnmuren i det norske kjøkken. De er fargerike, smaker godt og gir oss viktige vitaminer før vinteren. Alle disse røttene gir deg nemlig B-vitaminet folat som bidrar til et normalt immunforsvar og til å redusere tretthet og utmattelse. Kokk Jan Robin Ektvedt viser deg hvordan du kan lage tre retter som er enkle, smaker herlig og som består av disse sunne råvarene.
Selleriroten er kanskje ingen skjønnhet med sin knudrete overflate, men under skall og røtter finner du et sprøtt og hvitt fruktkjøtt med en litt skarp og søtlig aroma. Den kommer opprinnelig fra Middelhavsrområdet, men dyrkes nå over hele Europa og har vært kjent i Norge i lang tid. Den er kalorifattig, men inneholder mange næringsstoffer som fiber, B-vitaminet folat, vitamin C, kalium og sporstoffet kobber.
Selleriroten er en av de mest anvendelige grønnsakene vi har og passer nærmest i alle retter. Den kan rives rå i salaten, stekes hel eller i biter eller kokes og passer i alt fra supper til mos og grønnsakschips.
Dersom du kjøper en sellerirot med grønne blader kan bladene brukes som urter. Du kan også bruke dem som smakstilsetning i kraft, gryteretter eller supper.
Prøv deg på en sellerirotquesadilla. For kokken Ektvedt kan det være frokost, lunsj, middag og nattmat.
Fargesterk og søt
Mange kjenner best til syltede rødbeter, men det er de ferske som smaker mest, og nå er de på sitt aller beste. Rødbeten har mye sødme og ikke minst farge. Bruk gjerne hansker når du tilbereder dem, så slipper du røde fingre. Denne rotgrønnsaken har en mild og jordaktig smak og kan brukes til det meste. Den kan kokes, stekes, moses og grantineres – og er like god varm som kald. Kjøper du den med blader, skal du skjære dem av 5 cm over selve beten slik at saften ikke renner ut under koking eller baking. Skallet tar du av etterpå. Bladene til betene kan benyttes i en salat.
Rødbeten er rik på kostfiber og B-vitaminet folat og er en fin kilde til kalium.
Rødbeten kommer fra kyststrøkene i Sør- og Vest-Europa og har trolig vært dyrket i over 3000 år. De klarer seg godt i nordlige strøk og har vært en del av det norske kjøkken i rundt 500 år.
Rødbet-tartaren er nok ikke fullt så gammel, men vel verdt å prøve. Bytt ut rått kjøtt med bakt rødbet. Kokken vår viser deg hvordan.
Nordens appelsin
Kålrot er rik på C-vitaminer. Derfor har den fått navnet Nordens appelsin. Den har en mild smak med mye sødme og egner seg godt som rå snacks, for eksempel i barnas matpakker. Kålroten kan brukes til mye – den kan kokes, dampes, gratineres eller rives til råkost i en salat. Mest vanlig er det å bruke den til kålrotstappe – få kan tenke seg et pinnekjøttmåltid uten.
Kålroten er kalorifattig, men er rik på kostfiber og en fin kilde til B-vitaminet folat. Den har sin opprinnelse i Norden og regnes som en krysning mellom kål og nepe. Dyrkingen startet i Sverige på 1600-tallet.
Kålrotformen til kokk Jan Robin Ektvedt passer perfekt til kalde høstkvelder. Kålrotbitene stekes i ovnen sammen med blant annet sopp og sjalottløk – og toppes med vårløk, persille og eplebiter.
Holder hele vinteren
Oppbevart i riktig temperatur kan rotgrønnsakene holde seg i mange måneder. Det betyr at vi kan kose oss med norske rotgrønnsaker mye av høsten og vinteren. Hjemme bør du oppbevare rotgrønnsakene i grønnsaksskuffen. Behold plastemballasjen eller put rotgrønnsakene i en plastpose eller plastboks. Da beholder de fuktigheten.
