Brokkoli mix
Vasket og kuttet blanding av brokkoli, gulrot og hodekål – perfekt til steking, men kan spises som den er. Teriyakisaus medfølger i separat pose, noe som gjør det enkelt å tilpasse mengden saus til det enkelte familiemedlem. Raskt og enkelt tilbehør til laks, kylling eller biff.
Bruk
Spennende grønnsakstilbehør til laks, kylling eller biff.
Smak
Friske grønnsaker med sprø konsistens og en søtlig teriyakisaus.
Tilberedning
STEKEPANNE
- Varm litt olje i en stekepanne og ha i grønnsakene.
- Stek på middels varme i 3-4 minutter, rør litt underveis. Slå av platen og rør inn Teriyakiglaze.
STEKEOVN
-
Sett stekeovnen på 220 °C varmluft.
-
Ha Brokkoli Mix i en ildfast form og ha over litt olivenolje.
-
Stekes i ca. 10 minutter.
-
Ta formen ut av ovnen, rør inn Teriyakiglaze før servering.
AIRFRYER
-
Ha Brokkoli Mix i kurven til airfryer og ha over litt olivenolje.
-
Stekes på 180 °C i ca. 12 minutter.
-
Rør inn Teriyakiglaze før servering.
Oppbevaring
Kjølevare: 0-4°C.
Næringsinnhold
Ernæring Verdi
Energi kJ 254 kJ
Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.
Energi kcal 60 kcal
Maten vi spiser, inneholder kjemisk energi som kan bli til bevegelsesenergi eller varme i kroppen. Vi måler energi i kJ (kilojoule) eller kcal (kilokalorier). 1 kcal = 4,2 kJ. En gjennomsnittlig kvinne trenger ca. 2000 kcal per dag.
Fett 0,4 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for øvrig, og som vi fortrinnsvis bør velge. Fett bør gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.
Hvorav mettede fettsyrer 0,1 g
Mettet fett er hardt, og er den typen fett kroppen kan lage selv. For mye mettet fett i kosten kan øke kolesterolverdiene. Myndighetene ønsker at vi reduserer inntaket av mettet fett. Frukt og grønnsaker inneholder svært lite mettet fett. Melk, ost, kjøtt og smør er de store kildene til mettet fett.
Karbohydrater 10,6 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram karbohydrat gir 17 kJ eller 4 kcal. Inkluderer enkle sukkerarter og stivelse. Karbohydrater bør utgjøre 45-60 % av energien i et vanlig kosthold. Karbohydrater er den foretrukne energikilden til cellene i kroppen, og er viktig for fysisk aktivitet.
Hvorav sukkerarter 9,4 g
Enkle karbohydrater som smaker søtt. Fruktose, glukose og melkesukker er sukkerarter som finnes naturlig i ulike matvarer. Det er ønskelig å kutte ned på mengden tilsatt sukker i kostholdet. Tilsatt sukker inkluderer hvitt og brunt sukker, honning, ren fruktose og siruper. Frukt og bær er en naturlig kilde til sukkerarter som følges av kostfiber, vitaminer og mineraler. Det er ikke ønskelig å redusere på inntaket av naturlig forekommende sukker.
Kostfiber 2,5 g
Kostfiber er et karbohydrat som ikke lar seg fordøye av vårt fordøyelsessystem, men tarmbakteriene våre kan fordøye det. 1 g kostfiber gir derfor 8 kJ eller 2 kcal. Finnes kun i plantematvarer. Vi spiser i dag for lite kostfiber - ca 20-22 gram mot de ønskede 30-35 gram per dag. Frukt, grønnsaker, bær og poteter er gode bidragsytere.
Protein 2,3 g
Energigivende næringsstoff. 1 gram protein gir 17 kJ eller 4 kcal. Protein av høy kvalitet (kjøtt, fisk, egg, melk og soyabønner) inneholder alle byggesteinene kroppen trenger for å danne eget protein. Belgvekster og kornvarer er de mest proteinrike matvarene fra planteriket. Protein bør utgjøre 10-20 % av dagens energiinntak.
Salt 1 g
Vanlig salt består av natriumklorid (NaCl). Ett gram salt inneholder ca. 0,4 gram natrium. Gjennomsnittlig saltinntak i befolkningen er ca. 10 g/dag. Myndighetene anbefaler at inntaket begrenses til maks 5 g/dag. Natrium er nødvendig for en rekke prosesser i kroppen. Et saltinntak ned mot 1,5 g/dag er for de fleste voksne nok til å dekke behovet for natrium ved normal fysisk aktivitet og klima. Frukt, bær, grønnsaker, poteter og salat er naturlig fattig på salt, men fulle av smak. Begrens tilsetning av salt når du lager mat!
Sesong
Norsk sesong: mai, juni, juli, august, september, oktober
Opprinnelse
Vi bruker norsk råvare når vi kan. Den norske sesongen varer fra mai til oktober. Resten av året må vi importere salatene. Opprinnelsesland er trykket på posen, men vi benytter i hovedsak råvarer fra Spania og Italia i denne perioden.
Produksjon
Salatene vaskes, kuttes og pakkes av Bama Industri i Lier. Du kan se video fra produksjonen under.
