Norskandelen på poteter har aldri vært høyere
Grunnen er det tette og målrettede samarbeidet med Gartnerhallen (produsentene), kundene våre og pakkeriene.
Resultatet er at norskandelen på poteter aldri har vært høyere, og nå ligger på 83 prosent.
Det er stor interesse for norsk mat og norske poteter, noe vi er glade for.
Vi har arbeidet målrettet i flere år sammen med Gartnerhallen (produsentene), kundene våre og pakkeriene for at norske forbrukere skal få tilgang til så mye norske poteter som mulig– målet er alltid å utnytte hele avlinger.
Vi pakker poteter i størrelsesordenen 28- 67 millimeter, avhengig av sort. Salget av små poteter øker stadig, og mange av de minste potetene selges i egne forpakninger.
Av de potetene som ikke pakkes slik, går mye til foredling og blir til velsmakende produkter som mos, stuinger og fløtepoteter. Disse produktene finner du ved grønnsaksdisken i butikken.
For å kunne utnytte avlingene maksimalt, må vi arbeide systematisk og planmessig gjennom sesongen. Spesifikasjoner på potetene er en del av dette arbeidet, og hele verdikjeden er involvert i utformingen, både BAMA, Gartnerhallen (produsentene), kundene våre, og pakkeriene.
Målet er det samme: Utnytte hele avlinger og bidra til å hindre matsvinn.
Her svarer vi på noen av de vanligste spørsmålene om poteter
Hvorfor selges det franske Amandine-poteter?
Vi har veldig mange gode potetsorter i Norge. Gjennom godt samarbeid med norske produsenter har vi økt norskandelen til over 80 prosent. Noe import vil det nok fortsette å være, både fordi kvaliteten på lagringspotetene forringes utover våren, men også fordi noen forbrukere ønsker utenlandske varianter.
Er det slik at importerte poteter kan være behandlet med sprøytemidler, som anigroemidler, som ikke er lovlig å bruke i Norge?
Siden 2020 har det vært forbudt å behandle poteter med kjemiske antigroemidler i Frankrike.
Det importeres småpoteter, samtidig som norske småpoteter vrakes. Hvorfor brukes det ikke mer penger på å markedsføre norske småpoteter?
Stadig større andel av småpoteter solgt i Norge er produsert i Norge. Vi har flere gode prosjekter som skal løfte denne andelen ytterligere. Samtidig er det ikke alle sorter dyrket i Norge som egner seg å selge som småpotet.
Bøndene må betale markedsføringsbidrag. Er det rimelig å pålegge produsentene denne avgiften?
Midlene dekker en del av markedsføringen BAMA og Gartnerhallen gjennomfører sammen, og er en del av avtalen mellom BAMA og Gartnerhallen.
Poteter i butikk koster opp til 60 kroner kiloen, mens bonden får 4-5 kroner kiloen. Bør bonden få en større del av kaka?
For poteter som koster 60 kr i butikk, vil nok produsenten ofte få mer enn 4-5 kr i oppgjør. Vi forholder oss til jordbruksavtalens målpris, men har samtidig mange potetvarianter hvor vi betaler betydelig høyere priser en målpris. Eksempler på dette er Kerrs Pink, mandelpoteter, Gulløye og Ringerikspotet.